Velkommen til Folkeakademiet Grorud-Stovner.
Tema: FNs frivillighetsdag markering på på Romsås senter.
Tid: Torsdag 5te desember 2019 kl. 1400–1630.
Sted: Romsås senter.
Romsås Frivilligsentral og Romsås Vel markerte FNs Frivillighetsdag ved å samle alle frivillige lag, organisasjoner og enkeltpersoner til å ha stand og aktiviteter på Romsås senter.
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner.
Tema: Videoforedrag «Jul med tradisjoner» og «Fra vinter til vår» med Johnny Fagerstrøm.
Tid: Onsdag 4 desember 2019 kl. 1115.
Johnny Fagerstrøm viste videofilm.
Sted: Romsås sykehjem, aktivitetsrommet, 2. etg i Romsås senter.
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner.
Tema: Mahatma Gandhi – 150 år siden hans fødsel.
«Om hans ikkevolds-filosofi og hans aksjonsformer mot undertrykking.»
Edvard Mogstad foredrar, og legger til at dette blir et kritisk søkelys på Gandhi!
Tid: Lørdag 23 november kl. 14 på Stovnerbiblioteket.
Sted: Stovner Deichmanske Bibliotek, Stovner senter.
Åpent arrangement. Alle velkommen. Fri entré.
Lenk: detskjerioslo.no
Kart: openstreetmap.org
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner.
Web: fagros.no
Tema: Musikk med Runar Michael Hofmo.
Sted: Romsås sykehjem, aktivitetsrommet, 2. etg i Romsås senter.
Tid: Fredag 8 november 2019, kl. 1130.
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner.
Tema: Ytringsfrihet – som mulig vei til fred.
FAGROS (Folkeakademiet Grorud-Stovner) markerte FN-Dagen (24.10.) lørdag 26. oktober 2019 i Romsås Frivillighetssentral, kl. 13.00-14.30.
FN-dagen er et årlig fellesarrangement for alle folkeakademiene i Norge.
Innleder Bjørn Brahman, FAGO (Folkeakademiet Gamle Oslo) fremhevet forfatterne Camille Paglia og Hulda Garborg som sterke talskvinner for ytringsfrihet i USA og Norge.
Camille Paglia er litteraturviter og er professor i kunstfag ved universitetet i Philadelphia, Pennsylvania.
Intro ved forfatteren:
Forfatteren improviserte rundt begrepet ytringsfrihet og henviste til epistlet «Hoffnarren» i sin egen bok «Bryggen».
Epistel fra boken:
«Tullingen uten injurierende kraft kunne ha en samfunnsbevarende rolle. Nærmere bestemt i eneveldene hvor monarken holdt seg med en hoffnarr. Narren fikk jo si hva andre ikke våget fordi han var komisk, og dermed beste argument mot eget prat. Slik ble misnøye og mulig kritikk kjent død og maktesløs, takket være budbringer og talsmann som ikke kunne tas alvorlig. Og «Lykkeligvis er tenkning ikke smittsomt, ikke i England i hvert fall», ifølge Oscar Wildes dialog, «Lyvekunstens forfall». Hvis noen ved hoffet tenkte nærmere over hoffmannens babbel, kunne det være ensbetydende med å plassere sitt hode på bøddelblokken.
I mer moderne tider er ikke bøddelen lenger nødvendig, det kan allerede fortone seg hodeløst å motsi øvrighetens disposisjoner og direktiver. Mer tidsmessige hoffnarrers plikt ble allikevel å dokumentere høyeste grad av ytringsfrihet i en moderne, vestlig sivilisasjon. Hvis noen husker 70-tallet, het det «repressiv toleranse». En annen sak er det at pratmakere og kverulanter kanskje heller skulle ta seg en tur inn i nærmeste skog. Der kan de uforstyrret, saklig og i detalj presentere serien av fellende argumenter for en mer tålmodig og lydhør komité av alvorlige grantrær og høflig lyttende enebærbusker. Hoffnarr og klovn like fullt. Ja, akkurat dette kan jo enhver avmektig kverulant påstå. Og hvem ønsker ikke at eget syn skal bli opinion?
En liten forskjell her muligens, men komisk og patetisk nok: At omtrent en unison opinion av ekstra meningsberettigede fagfolk som samfunnet kan rose seg av å ha brødfødd og utdannet til akademikere, herunder kunsthistorikere, konservatorer, arkitekter og kunstnere – har bablet og mast. Både for ytringsfrihetens skyld og for sin egen del. Fordi det er usundt å brenne inne med ergrelser. – Og hva kunne det nå dreie seg om? For eksempel, en drøss ubrukelige museer som ikke nødvendigvis behøver å bli skrotet. Ikke hvis de noen gang kan komme til nytte som lesesal for juristene, som svømmehall og litt av hvert. Men lytt til folket! Ytringsfrihet er lurt å ha, som ved hoffet i sin tid. I denne dialogen viderefører akademikerstand og kunstnere en ærverdig og fornem tradisjon. Lykkeligvis er narrens babbel ikke smittsomt.
Les også om ytringsfrihet på nilsmartin.no.
Åpent arrangement. Alle velkommen. Fri entré.
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner.
Romsås frivilligsentral
ligger inne i Romsås senter, i 2. etg. vis-à-vis T-baneheisen.
Adkomst:
Tbane linje 5 (Vestli) til Romsås, (og ta heisen til 2etg). ruter.no
Bil: Parkeringsplass utenfor Kiwi-butikken i den andre enden av bygget.
Buss: Grorudbuss til Grorud torg og ringbuss videre til Romsås senter.
Gå opp til og inn i senteret ved Kiwi-butikken og fortsett
videre rett frem til biblioteket – gå så til høyre mot T-bane-heisen.
Kart: openstreetmap.org
Plakat: Freedom of expression.pdf
Web: FAGROS.no
Tema: Om skogfinnene.
Tid: Lørdag 14. september kl. 14.
Sted: Stovner Deichmanske Bibliotek, Stovner senter.
Anne Minken holdt foredrag om skogfinnene.
Hun er historiker med minoritetshistorie som spesialfelt.
Skogfinnene var en etnisk gruppe
som slo seg ned i Sverige og Norge ca. 1575-1660.
Området ble kjent som Finnskogen.
Assimilert svensk-norsk 1900.
I år er det 20 år siden Skogfinnenes egen organisasjon
«Skogfinske interesser i Norge» ble grunnlagt.
Åpent foredrag. Alle velkommen. Gratis adgang.
Lenker: skogfinner.no finnsam.org skogfinskmuseum.no detskjerioslo.no
Kart: openstreetmap.org
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner.
Web: FAGROS.no
Ammeruddagene ble arrangert helgen lørdag 31. august og søndag 1. september 2019.
Lørdag 31. august var det arrangement på dagtid på Ammerudhjemmet med musikk, mat, valgdebatt og mulighet for å vise seg fram med boder og aktiviteter.
Folkeakademiet Grorud-Stovner deltok med en roll-up stand og brosjyremateriell for sin virksomhet under Ammerudagene 31.08-01.09.2019.
Lenk: Ammerudagene, kirkensbymisjon.
Tid: Torsdag 29de august 2019 ca. kl. 18.
Tema: Kunstnerisk innslag: «Barnesnakk».
Forteller 89-årige Tone Groven Holmboe fremførte aktstykket Barnesnakk av H.C. Andersen fra 1859.
Inne hos grossereren var det stort barneselskap. Ingen som heter -sen kan bli til noe.
Sted: Grorudhuset, Martin Skatvedts vei 1, Kalbakken, 0950 Oslo.
Kart: openstreetmap.org.
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner i samarbeid med FAD Viken.
Tema: Om kommunenes plass i «Den nordiske modell» («Den 3. vei»?).
Tid: Torsdag 29de august 2019 kl. 17-18.
Sted: Grorudhuset, Martin Skatvedts vei 1, Kalbakken, 0950 Oslo.
Professor emeritus Harald Baldersheim holdt foredrag.
Dette var det tredje arrangementet i samarbeid mellom Folkeakademiet og Grorudhuset.
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner i samarbeid med FAD Viken og Grorudhuset. Arrangementet får også støtte fra Valgdirektoratet.
Tid: Fredag 23de august kl. 1130.
Sted: Romsås sykehjem, aktivitetsrommet, 2. etg i Romsås senter.
Johnny Fagerstrøm viste videofilm.
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner.
Hoggelappen er et steinhoggerriss i grunnfjellet et par meter fra sørveggen til Romsås senter og badet.
Rissene ble brukt som arbeidstegning for steinhoggere.
Det viser den beste måten å dele og stable stein for å dekomponere kreftene slik at ting ikke faller sammen i buehvelvinger over vinduer, portaler og brospenn.
Historikk:
1790. Kalbakkbrua over Alnaelva ble oppført i forbindelse med byggingen av Trondheimsveien og Bergensveien.
Fra midten av 1800-tallet, var det mange små steinbrudd langs Trondheimsveien.
1900. Steinhoggerrisset ble trolig laget før Grorud kirke ble bygd.
1950-tallet. Hoggelappen ble oppdaget og glemt.
1969. Byggingen av Romsås-blokkene startet.
1980-tallet. Hoggelappen ble gjenoppdaget.
13.12.2012. Steinhoggermuseet i Grorudveien 3 ble åpnet.
12.07.2018. Ordfører Marianne Borgen åpnet hoggelappen offisielt.
13.07.2019. Oslo Byes Vels kulturhistoriske blå skilt ble avduket av kulturminister Trine Skei Grande. Slike skilt settes ofte opp på steder med tilknytning betydningsfulle personer, historiske begivenheter, objekter eller kulturminner.
Tid: Fredag 28de juni kl. 1130.
Sted: Romsås sykehjem, aktivitetsrommet, 2. etg i Romsås senter.
Vokalist Ingrid Elin Williams holdt konsert på Romsås sykehjem.
Lenker: facebook.com soundcloud.com tv.nrk.no
Arrangør: FAGROS (Folkeakademiet Grorud-Stovner).
Akers Avis Groruddalen 19. juni 2019:
I folkets tjeneste.
Grunnloven fra 1814, Norges svar på Magna Carta fra år 1215 i England, sikrer en demokratisk styringsform i Norge, som tilsvarende konstitusjoner gjør i andre land, bla. USA og Frankrike.
Den norske Grunnlovens §49 er unik, med sitt krav om FOLKESTYRE: «Det er folket som skal styre landet gjennom Stortinget.»
Men selvsagt har definisjonen av «FOLKET» endret seg siden 1814.
Ved parlamentarismens inntog i Norge i 1884,
tok politiske partier grep om FOLKE-makten.
Det førte etter hvert til unionsoppløsningen og til at Norge
ble en suveren og selvstendig demokratisk stat i 1905.
Under okkupasjonsårene 1940-45 fikk begrepet «FOLK» likevel et annet innhold.
Les mer her: Refleksjoner.pdf
Tema: Hva forklarer deltakelsen ved lokale valg?
Tid: Torsdag 13de juni kl. 17-18.
Professor emeritus Tore Hansen holdt foredrag.
Alle velkommen. Gratis adgang.
Sted: Grorudhuset, Martin Skatvedts vei 1, Kalbakken, 0950 Oslo.
Dette var det andre arrangementet av tre i samarbeid mellom Folkeakademiet og Grorudhuset.
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner i samarbeid med FAD Viken og Grorudhuset. Arrangementet får også støtte fra Valgdirektoratet.
Tid: Torsdag 6te juni 2019 kl. 18.
Tema: Kunstnerisk innslag: «Smeden og Bakeren».
Forteller 89-årige Tone Groven Holmboe fremførte det kjente aktstykket fra 1784 av Johan Herman Wessel.
Smeden bodde i en liten by og fikk en fiende på en kro. Etter mange skjellsord og og hissig snakk, slo Smeden fienden på planeten, så sterkt at han ikke så dagen; og har heller ikke sett den siden.
Og siden byen bare har en smed, men to bakere, hvor den ene er gammel og skrøpelig, kan han heller ta straffen, og bli hengt; – i stedet for smeden.
Fra dette diktet stammer uttrykket «å rette baker for smed» som har gått inn i det norske språk, om å straffe feil person for en forbrytelse.
Å bruke loven riktig; eller bruke loven galt.
For loven står i en bok; Og så kan man bruke hodet også; det gjør ingenting det.
Det kan være veldig lurt å bruke hodet.
Sted: Grorudhuset, Martin Skatvedts vei 1, Kalbakken, 0950 Oslo.
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner i samarbeid med FAD Viken.
Tema: Om Kommunevalget 2019 – innledning med spørsmål og svar.
Tid: Torsdag 6te juni 2019 kl. 17-18.
Sted: Grorudhuset, Martin Skatvedts vei 1, Kalbakken, 0950 Oslo.
Valgkampen starter snart. I den anledning er det viktig å ha klargjort seg.
Bodil Nordvik (H) har lang fartstid i lokalpolitikken og kan svare på alt det praktiske.
Hun orienterte bredt om valgordningen i Norge i historisk og praktisk sammenheng – både regionalt, generelt og lokalt, spesielt – og presenterte og omtalte alle de aktuelle partienes kommune- og fylkesvalglister på en likeverdig måte.
Hvordan fungerer valget?
Valgordningen i Norge – kommune og bydel?
Hvordan er det demokratiske systemet bygd opp på lokalt plan?
Hvilke offentlige oppgaver skal det stemmes over?
Hva har lokaldemokratiet ansvar for?
For Oslo er både fylke- og kommunevalg; i ett; Det er samme stemmeseddel som gjelder for begge.
I bystyret er det 59 representanter som skal inn på faste plasser + vara.
I tillegg er det bydelsutvalgene.
Der er det femten personer + vara.
Det alle partier har felles er at de vil gjøre verden bedre. Men det er forskjellig metoder eller måter som en tror er bra. Noen vil at alt skal være offentlig og andre mener at alt skal være privat. Kanskje er det en kombinasjon som er det beste. Jo flere muligheter dess bedre blir det for folk flest; for det er felles at vi er mennesker; og vi er forskjellige.
Partiene gir stemmetillegg til enkelte kandidater (forhåndskumulering).
Disse står med uthevet skrift øverst på stemmeseddelen.
Personstemmer (kumulering).
Den som stemmer kan gi et ekstra stemmetillegg ved å krysse av i ruten foran kandidaten.
De kumuleringer en gjør skal en gjøre selv; det er ikke tillatt å bruke ferdig kummulerte stemmesedler.
Slenger er en personstemme til en kandidat på en annen liste.
Strykning er ikke tillatt.
En stemme fra salen
understreket grunnlovens §49s betydning (helt fra 1814)
som sikrer lokalt selvstyre og ikke minst «folkestyre»
(ikke bare «demokrati» – som finnes i mange land)
– med den unike lovteksten:
«det er folket som skal styre landet gjennom Stortinget».
Lenk: valg.no
Dette var det første av tre arrangementer i samarbeid mellom Folkeakademiet og Grorudhuset. Vi ønsker engasjement og kunnskap rundt lokalvalget og vil gjøre det forståelig for alle.
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner i samarbeid med FAD Viken og Grorudhuset.
Arrangementene får også støtte fra Valgdirektoratet.
Tid: Onsdag 15de mai kl. 1130.
Sted: Romsås sykehjem, aktivitetsrommet, 2. etg i Romsås senter.
Johnny Fagerstrøm viste videofilm.
1000. Kaupstaden Oslo ble grunnlagt.
1043. Legenden om St. Hallvard – Oslos skytshelgen.
1299. Hovedstaden ble flyttet fra Bergen til Oslo.
Januar 1350. Svartedauen kom tilbake til Oslo.
1624. Oslo brant.
1625 Byen ble flyttet fra østsiden til vestsiden av Bjørvika, og omdøpt til Christiania.
1716. Det første Norgesfelttoget. Svenskene angrep og beleiret Akershus festning. Peter Wessel Tordenskjold ødela den svenske forsyningsflåten i Dynekilen.
1814. Christiania ble hovedstad i det nye kongeriket Norge.
1859. Enerhaugen og Grønland ble innlemmet i Christiania.
1877. Christiania skiftet navn til Kristiania.
1924. Byen fikk tilbake det gamle navnet Oslo.
1965. Enerhaugen var utbygd.
Tid: Lørdag 6te april kl. 14.
Sted: Stovner Deichmanske Bibliotek, Stovner senter.
Geir Ottesen fra Stovner Hundeklubb holdt foredrag med tittelen «Hundens viktighet i samfunnet.»
Det er over en ½ million hunder i Norge.
Hundens nesehule er tredve ganger større enn menneskers og
har opptil tre hundre millioner reseptorer
(mennesker har til sammenligning fem millioner).
Det finnes ingen teknisk oppfinnelse som er så sensitiv for lukt at den kan måle seg med hundens nese.
Hørselen er også god.
Hundedyr oppsto for over 40 millioner år siden.
Stamformen for ulv og tamhund kan ha oppstått for mer enn 76 tusen år siden.
For over ni tusen år siden levde det en felles stamform for tamhund og ulv.
Hunder er underart av ulv (Canis lupus familiaris).
Nøyaktig avstamning er vanskelig å fastslå pga. hybridisering fram og tilbake over tusener av år.
Trolig har tamhunden oppstått flere steder.
Tamhunden var først en spisshund som ble tilpasset jordbruk, jakt og husdyrhold.
5000 fvt. Varangerhunden var spisshund og er den eldste kjente forekomsten av tamhund i Norge.
Før 1800-tallet var hunder stort sett arbeidshunder.
Dagens hunderaser oppsto på 1800-tallet i England fordi folk fikk mer fritid.
Etterhvert ble det utviklet spesialhunder som kan snuse seg frem til det utroligste.
Arbeidshunder er polarhunder, sledehunder og trekkhunder som er seige og utholdne med stor arbeidskapasitet.
Besøkshunder brukes til å besøke eldre på gamlehjem og dementavdelinger.
Det hender at mennesker uten språk begynner å snakke,
minner og tanker kommer tilbake,
gledestårer og smil og latter.
Bombehunder leter etter eksplosiver. De kan finne bomber som metallsøkere ikke kan finne.
Brukshunder brukes til å løse forskjellige oppgaver. F.eks. jakt-, trekk- og kløvhund.
Diabeteshunder er signalhunder som kan oppfatte hypoglykemisk krise (høyt eller lavt blodsukker).
Elghunder finner elgspor og irriterer og hemmer elgen fra å løpe slik at jegeren kommer på skuddhold; eller driver elgen inn mot post.
Epilepsihunder varsler om kommende anfall, demper fallet og henter hjelp om nødvendig.
Familiehunder har bare til oppgave å være til glede og hygge. Hunder kan ha en terapeutisk virkning på mennesker. Barn som vokser opp med hund kan lære seg å ta hensyn.
Fuglehunder brukes til jakt.
F.eks. apporterende fuglehunder som gjør at jegeren slipper å gå ut i vann for å hente fuglen.
Stående fuglehunder peker mot fuglen slik at jegeren kan skyte.
Førerhunder gjør at blinde og svaksynte kan leve et mer selvstendig liv.
Den kan bl.a. lede synshemmede i trafikken ved å markere fortauskanter, dører, trapper og andre hindringer.
Hunder har bare tapper i øyet for blått og gult og er derfor rød-grønn fargeblinde.
Hunden kan derfor ikke skille mellom rødt og grønt ved fotgjengeroverganger
men venter til det er ledig.
Gjeterhunder er en fellesbetegnelse.
F.eks. border collie som gjeter sau med å true med blikket.
Vokterhunder plasseres i buskapen og forsvarer den både mot rovdyr og tyver.
De angriper i flokk og jager inntrengere som ikke respekterer varslene.
Jakthunder. Et eksempel er Dachs med korte bein som opprinnelig var hihund og ble brukt til jakt på grevling
og andre dyr som søker tilflukt i tuneller som f.eks. rev og kanin.
Men den er også en allrounder som egner seg til jakt på mange andre viltarter, f.eks. hare, rådyr, hjort og elg.
Mynder er anatomisk utrustet for høy fart og ble opprinnelig brukt til å jakte hare på store stepper.
Kabelhunder kan påvise brudd i kabler. Lukten kommer opp til overflaten når det er lekkasje i oljefylte kabler.
Krefthunder kan kjenne lukten av lungekreft i folks pust før det synes på røntgen.
Prostakreft, blærekreft og nyrekreft kan luktes fra urin
måneder før diagnose stilles av urolog.
Magekreft kan oppdages ved å lukte på avføring.
Andre kreftformer kan luktes fra kroppslukt eller vevsprøver.
Lavinehunder er redningshunder som kan finne mennesker i snøskred.
Lesehunder er pedagogiske hunder som trent til å sitte eller ligge i ro ved siden av et barn som leser høyt. Det gjør at barnet finner en ro og konsentrasjon og opplever lesingen som positivt. Hunden ler ikke og gjør ikke narr av deg, men er der bare til stede for deg.
Livredningshunder redder folk fra drukning.
Militærhunder er en samlebetegnelse. Det kan være patruljehunder, kurérhunder, bombehunder som finner miner og veibomber under bakken eller varslingshunder som markerer når det er folk i nærheten. Eller finner spor etter folk.
Narkohunder kan søke på samlebånd i drift.
Pengehunder kan lukte penger. Brukes bla. av tolltjenesten og skatteetaten for å finne svarte penger.
Politihunder er en samlebetegnelse.
Det kan være patruljehunder, narkohunder, bombehunder,
eller som kan finne bevisgjenstander, blod, sed
eller pågriper personer på spor.
Det er bedre med hund enn skytevåpen.
Det å gå inn i en arm er ikke aggressivitet, men er lært inn med lek.
Bjeffing er heller ikke aggressivitet.
Generelt tyder bjeffing og knurring at hunden er usikker og vil ha avstand.
Redningshunder er en fellesbetegnelse.
F.eks. Lavinehunder.
Ruinhunder.
Livredningshunder.
Ettersøkshunder som finner folk i terrenget.
Eldre som har gått seg bort.
Ruinhunder finner folk i ruiner og jordmasser. De er ofte små slik at de kommer seg dypt ned, hvor store hunder må vente til lukt kommer høyere opp.
Råtehunder kan finne sopp og råte i trestolper.
F.eks. Statnett og Hafslund sjekker stolper i lav- og spenningsnettet med hund.
Det både bedre, rimeligere og mer effektivt enn andre metoder.
Stolpene skal tåle vær og vind og ytre påkjenninger slik at montører kan klatre i mastene.
Det viktig for sikkerhet og pålitelig strømtilførsel.
Servicehunder er hjelpehunder eller assistansehunder som gjør nyttige ting for funksjonshemmede, f.eks. å lukke opp dører, åpne skuffer, slå av og på lys, plukke opp ting som har falt på gulvet, ta av sokker, ta klær ut av vaskemaskinen, bære bagasje.
Skadedyrhunder finner skadedyr i bygninger.
Veggedyr har en karakteristisk lukt som hunder lett oppdager
mye tidligere enn visuell inspeksjon.
Også skjeggkre kan oppdages av hundeneser.
Vakthunder kan passe på buskap, eiendom og gjenstander.
Barn og hund. Hund er ikke farlig for barn, men barnet kan være farlig for hunden; f.eks. hvis et barn tar tak i øyekroken kan det bli farlig. Mange barn bites, ikke fordi hundene er aggressive, men fordi de leser kroppsspråket feil. Det er viktig å lære barnet å forstå hvilke situasjoner som kan være ubehagelige for hunden og dermed potensielt farlige for barnet. Små barn og hund passer ikke sammen. Man bør ikke la små barn og hund være alene sammen.
Hundevettregler:
Gå ikke bort til en hund som står bundet alene.
Ikke ta hundens leker.
Ikke lek alene med en fremmed hund.
Ikke forstyrr en hund som spiser eller sover.
Hvis hunden tar maten eller leken din, skal du ikke forsøke å ta den tilbake.
Gå rolig forbi ukjente hunder, uten å se på hunden.
Hunder liker ikke å bli klappet på hodet.
Ikke hils på førerhunder.
Det forstyrrer hunden som er i arbeid.
(Om førerhunder blir angrepet kan konsekvensene bli traumatisk for hund og eier og kostbart
fordi det tar lang tid å trene opp en førerhund på nytt.)
Betydningen av hundesosialisering, at hunder kan løpe fritt i lek med hverandre er uvurderlig for både hund og menneske.
Lenk: stovnerhundeklubb.no facebook.com
Åpent for alle! Gratis!
Adkomst: Tbane linje 5 (Vestli) til Stovner. ruter.no
Kart: openstreetmap.org
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner.
Tid: Fredag 5te april 2019, kl. 1130.
Sted: Romsås sykehjem, aktivitetsrommet, 2. etg i Romsås senter.
Tid: Lørdag 16de mars 2019, kl. 13.
Sted: Romsås Frivilligsentral, Romsås Senter, 2. etg.
Tema: «Hvorfor ble India delt i 1947?».
(India-Pakistan med Bangladesh, – og konflikt-området Kashmir.)
Kåseri av Edvard Mogstad.
Pdf-tekst: Korfor vart India delt i 1947.pdf
Alle velkommen. Gratis adgang.
Romsås frivilligsentral
er inne i Romsås senter, i 2. etasje vis-à-vis T-baneheisen.
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Romsås-Stovner i samarbeid med Lanser Forlag.
1947. Det moderne India og Pakistan ble til da Storbritannia trakk seg ut.
Øst-Bengal fikk navnet Øst-Pakistan (nåværende Bangladesh), men lå langt unna Vest-Pakistan (nåværende Pakistan).
Over ti millioner flyttet for å komme på «riktig» side.
Tid: Onsdag 13de mars 2019, kl. 19 og 20.
Sted: Litteraturhuset i Kjelleren.
Tema: «Hva er det egentlig som foregår i USA?».
Foredrag med Tove Bjørgaas.
Trump har iverksatt dramatiske endringer i amerikansk politikk som får ringvirkninger i verden. Hvilken støtte har han nå og hvor dypt stikker frustrasjonen blant amerikanerne rundt utviklingen i samfunnet deres både før og etter Trump?
Journalist Tove Bjørgaas kom hjem til Norge i 2018 etter tolv år i Washington, åtte av disse som NRKs korrespondent. I dette foredraget delte hun sin unike innsikt i Trumps verden.
Lenk: litteraturhuset.no nrk.no facebook.com
Inngang: Gratis.
Arrangør: Folkeakademiet Distrikt Viken.
På årsmøtet i Folkeakademiet Distrikt Viken onsdag 13de mars 2019 fikk Grethe Solheim årets Nøkkelpris fra FA Viken for hennes mangeårige engasjement i FA Bjerke.
Som leder i lokallaget på Bjerke har Grethe vært en viktig pådriver i utviklingen av kulturtilbudet på Årvoll gård med alt fra søndagskafé, musikalsk underholdning, sang arrangement og foredrag for eldre, til inkluderende aktiviteter for barn og familier.
Hun var også instrumental i å fremme lokale unge stemmer gjennom å arrangere borgerpanel med lokale politikere i samarbeid med Bjerke Ungdomsråd.
Prisen er en anerkjennelse av utmerket frivillig innsats som har bidratt til bedre trivsel og livskvalitet i lokalsamfunnet.
Folkeakademiet er en landsdekkende frivillig organisasjon som hjelper lokale ildsjeler med å sette opp kulturarrangementer der de bor.
Folkeakademiet har en nøkkel som logo.
Nøkkel er en døråpner som kan brukes til å låse både opp og igjen med. En døråpner innebærer at døren i utgangspunktet er stengt. Den som har nøkkelen, kan åpne døren til rom andre ikke har tilgang til, kjenner eller vet hvordan de skal komme inn i.
Vedkommende som får prisen, er en en døråpner, en frivillig nøkkelperson, som både er ambassadør, borgermester og veiviser inn i et immaterielt sosialt og kulturelt landskap, og som har utrettet noe vesentlig.
Folkeakademiet Viken vektlegger anerkjennelse av de frivillige i organisasjonen, både som motivasjonsfaktor og i respekt for det de som borgere gjør for andre i vårt samfunn.
Se også Folkeakademiet Distrikt Viken på facebook.
Tid: Lørdag 23de februar 2019, kl. 13.
Sted: Romsås Sykehjems bibliotek, Romsås Senter, 2. etg.
Edvard Mogstad, nestleder og sekretær i Fritt Norden-Norge holdt foredrag om «vi trenger en ny økonomi-modell».
PROUT. Progressive Utilization Theory, er en progressiv sosio-økonomisk nyttegjøringsteori som garanterer individenes minimumsbehov (mat, klær, beskyttelse, helsetjenester og utdanning). Bygger på blandingsøkonomi, basert på offentlig eierskap av nøkkelindustri, mellomstore kooperativer og små familieforetak. En desentralisert struktur på samfunnet, bygd på mindre sosio-økonomiske regioner selvberget på grunnleggende goder. Enkeltindividet skal ha mulighet til å nyte mest mulig tid på å utvikle seg selv og samfunnet vi er en del av.
Kooperativer bygges på forskjellige måter, avhengig av virksomheten, natur, lokale forhold ol.
Generelt eier de ansatte majoriteten av andelene eller aksjene,
medlemmene utgjør generalforsamlingen
som godkjenner regnskap og budsjett og utnevner styre,
som ansetter direktører, som igjen bør kjøpe seg inn i kooperativet.
De ansattes inntekter kan således ha to kilder; arbeidslønn og aksjeutbytte.
Lenk:
proutnorge.no
Åpent for alle! Gratis.
Tid: Fredag 22de februar 2019, kl. 1130.
Sted: Romsås sykehjem, aktivitetsrommet, 2. etg i Romsås senter.
Johnny Fagerstrøm viste videofilm, med glimt fra Båhuslen og innslag om Ebert Taube.
Evert Taube (1890-1976) vokste opp i Göteborgs skjærgård og regnes som en av Sveriges nationalskalder, men mest kjent som visesanger.
1100-tallet.
Konghelle var en norsk middelalderby i nærheten av nåværende Kungälv i Båhuslen.
I perioder på 1100-tallet var den kongelig residensby, og således Norges hovedstad.
1658. Ved Roskildefreden etter Den første Karl Gustav krig vant Sverige over Danmark og overtok Skåne (med Bornholm), Blekinge, Halland, samt de norske besittelsene Båhuslen, Jämtland, Härjedalen og Trondhjems len.
Åpent for interesserte.
Tid: Lørdag 16de februar 2019, kl. 14-15.
Sted: Stovner Deichmanske Bibliotek, Stovner senter.
Tema: «Økonomien i Tyskland i 1930-årene (under minister Schacht)».
Edvard Mogstad, nestleder i Fritt Norden-Norge, kåserte over temaet, og dro linjer over til dagens situasjon.
Lenk: frittnorden.no detskjerioslo.no
Tid: Lørdag 9de februar 2019, kl. 14-15.
Sted: Stovner Deichmanske Bibliotek, Stovner senter.
Tema: «Om å lytte på naturen – og ta naturen på alvor!»
Georgiana Keable fortalte om den lille fuglen som slukket et stor skogbrann.
Biofili betyr at vi er født med en kjærlighet for naturen.
Det er bare to planter i Norge som ikke er innvandrere. Det er einer og kjerringrokk (åkersnelle) som var her før siste istid. Kjerringrokk er en medisinsk plante som er rik på silisium (kisel) og andre mineraler.
Hvis eiketreet kunne snakke.
Hei, dere kaller meg for eik,
men egentlig heter jeg Kvarkus.
Vær så snill,
– om dere lurer på hvor gammel jeg er –
ikke hogg meg ned for å telle årringene mine.
Alle mine søsken og alle min familie er blitt hogd ned.
Før var det en stor enorm eikeskog,
men nå er det bare jeg og mine barn som er igjen.
Jeg er 650 år gammel.
Jeg var lenge før det huset der ble bygd.
Og jeg husker at der hvor huset står idag var det et stort enormt eiketre;
og det var mammaen min.
Og jeg var en liten eikenøtt helt øverst.
Og så kom det plutselig et ekorn
og tok tak i meg.
Jeg trodde det var et monster.
Og han begravde meg under bakken her.
Jeg var livredd.
Jeg ventet i mørke hele vintern.
Jeg tenkte at ekornet kommer sikkert tilbake og spiser meg.
Men heldigvis gjorde det ikke det.
Og så begynte jeg å vokse.
Røttene mine begynte å vokse nedover under jorda
og jeg begynte å strekke meg oppover og vokse her.
Jeg er så stolt av bladene mine.
De tar solens lys og lager det om til sukker og næring som jeg tar inn.
Med bladene mine puster jeg inn CO2,
som det heldigvis er blitt mer av i de siste årene.
Og så puster jeg ut oksygen.
Når jeg har spist nok, gir jeg næring ut gjennom røttene mine til alle de andre her i gården. Røttene er sammenfiltret og trærne deler både vann, sukker og næring med hverandre. Unge babytrær og gamle trær kan få sukker og næring fra de store og sterke trærne.
Mennesker og de fleste andre dyr er særkjønnet, dvs. én person er enten mann eller kvinne.
Trær kan kommunisere med duft, f.eks. for å advare andre trær eller lokke til seg veps som liker bladspisende larver.
Trær bruker elektriske signaler, f.eks. når en larve har angrepet mobiliseres giftstoffer i de andre bladene.
Vi bør gi naturen en stemme fordi trær, dyr og fugler ikke kan snakke. Det er vårt ansvar å gi dem en stemme.
Lenk: georgiana.net detskjerioslo.no
Gratis – Alle velkommen!
Naturfotograf Anita Elfsland holdt foredrag med bilder av dyr, fugler og planter i Gjelleråsmarka, Oslomarka og mange andre steder i Norge og utlandet.
Tid: Fredag 25te januar, kl. 1130.
Tema: «Naturbilder».
Sted: Romsås sykehjem, aktivitetsrommet, 2. etg.
Lenker: anitasfotoverden.blogspot.com
Se også: gammel.folkeakademiet.no
Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Romsås-Stovner.
[Tekst og foto Nils Martin Aslaksen.]